©2018 by Logoped Tommy Olsen

Mange flere barn enn voksne stammer. Det betyr at mange barn vokser av seg stammingen, også uten logopedhjelp. Dette skyldes naturlig nevrologisk modning. Vår anbefaling er at en erfaren logoped hjelper deg med å vurdere behovet for logopedbehandling, da mange får velmente råd om å vente med å kontakte logoped.

Logopedbehandling for skolebarn, ungdom og voksne er i prinsippet lik. Behandlingen må imidlertid tilpasses etter alder og krav til egeninnsats og hvor klar personen selv er for å gjøre en endring.

ERVERVET STAMMING

Med ervervet stamming menes stamming som har begynt i relativt sen alder. Dette kan skyldes nevrologiske traumatiske skader, sykdommer eller i svært sjeldne tilfeller psykiske belastninger.

 

RESSURSSIDE FOR BARN

Lær mer om stamming!

(også informasjon for skole og barnehage)

 

HVORFOR STAMMER VI?

 

NEVROLOGI

Stamming er har et nevrologisk opphav. Det vil si at den primære årsaken til at noen stammer ligger i hjernen. Hjernen til voksne som stammer ser ofte annerledes ut ved hjerneavbildninger og disse avvikene er funnet ned til 3 års alder. At voksne har flere avvik i hjerneoppbygning enn hva forskningen har vist his barn har antakelig å gjøre med at hjernen på ulike måter har forsøkt å kompensere. Hos voksne er det nemlig større variasjoner i funnene enn hva det er hos barn. 

Man har i forskningsstudier funnet at årsaken til stamming antakelig har å gjøre med hvordan nervecellene (akson-delen) er isolert av fettstoffet myelin og hvordan nervecellene er organisert. Denne isoleringen, eller modningen, skjer mens vi er barn. Denne modningen skjer også tidligere hos jenter. Avvikende isolering og organisering av nervecellene vil påvirke signalene som sendes. Man har også funnet at hjernens interne timing-mekanisme fungerer noe annerledes og noen forskere har konkludert med at dette i hovedsak må anses som en sekundær del av en vanske hovedsakelig knyttet til isolasjon og organisering av nerveceller.

Det er en rekke "effekter" som frembringer flyt hos de som stammer. Eksempler er å synge, snakke i kor, synge-snakke, hviske og å snakke med dyr eller seg selv. Dette kan virke mystisk og mange har opp gjennom årene tolket dette som en indikasjon på at stamming er av psykologisk opphav. Årsakene er imidlertid tuftet på at nevnte effekter påvirker den nevrologiske kommunikasjonen i hjernen.

PSYKOLOGI

Mange barn blir tidlig bevisst på at det er vanskelig å prate. En god regel er å snakke åpent om stammingen med barnet fremfor å overse det i frykt for å lage et problem for barnet. Frykten for at det å påpeke stammingen og sette ord på den vil gjøre den verre har basis i en teori om at stamming oppstår når barnet blir klar over taleflytbruddene. Denne hypotesen er for lengst avvist. 

Barnet vil i starten kunne reagere med enkeltstående frustrasjon rundt taleflytbruddene. Ettersom taleflytbruddene varer vil denne frustrasjonen utvikle seg til mer konstante negative følelser og holdninger til taleflytbruddene. At vi som voksne overser problemstillingen for å skjerme barnet er nok lite hjelpsomt. Det er bedre å hjelpe barnet med å håndtere sine følelser.

STAMMINGEN UTVIKLER SEG

Det er ikke ønskelig for barn å stå fast i stammingen. Derfor vil de forsøke å raskt komme seg ut av stammingen med å presse ordet frem ved hjelp av økt muskelkraft eller medbevegelser med kroppen. Slike strategier fungerer godt i starten da de avleder oppmerksomheten vekk fra stammingen, men når de brukes mer og mer blir de så automatiske at de bare blir en tilleggsbit av stammingen og følgelig mister sin effekt. Noen barn vil forsøke å skjule stammingen fra andre ved å bytte ord, la være å snakke eller snakke med et annet tonefall. Disse mønstrene ser man i stor grad hos voksne som stammer og denne utviklingen kan fortsette inn i voksenlivet.

Når vi opplever at noe fungerer, som for eksempel å "presse ordet hardt ut", lærte vi at dette fungerte for å ikke stå fast i stammingen (positiv forsterkning). Det som positivt forsterkes vil vi i all hovedsak fortsette å gjøre.

REAKSJONER FRA ANDRE

Det har vært hevdet at det å stamme innebærer å få en "sosial straff" fra de rundt. Denne sosiale straffen er primært ulike reaksjoner som den som stammer tolker negativt. Når en som stammer opplever at noen fullfører ordene hans, lærer han at dersom han stammer bruker han for lang tid og får ikke si det han ønsker. Når han opplever at noen smiler når han snakker kan han tolke dette som at lytteren finner stammingen hans underholdende.

Reaksjoner fra andre kan være negative, men som regel er de ikke det. Den som stammer kan imidlertid ha lett for å tolke ulike reaksjoner som negative. Et høflig smil kan tolkes som latterliggjøring. Nettopp her kommer kognitiv terapi inn som et effektivt redskap i behandling. Slike negative tolkninger vil i seg elv kunne trigge økt stress og muskelspenninger, hvilket igjen senker terskelen for stamming.

Å be et barn som stammer om å "slape av" eller "puste" er i bunn og grunn en negativ reaksjon i barnets ører, selv om de er ment til å hjelpe. Det mest hjelpsomme en forelder eller omsorgsperson kan gjøre er å vise aksept overfor barnets stamming. I møte med voksne er det nyttig med en dialog rundt hva vedkommende synes er til hjelp og ikke.