Stamming i koronatider

May 18, 2020

 

I 2019 ble det første påviste tilfellet av Covid19 bekreftet i Wuhan, Kina. Viruset oppstod trolig på et matmarked. Her ble det solgt en rekke eksotiske matretter som trolig var opphavet til viruset. Særlig har flaggermus blitt nevnt som mulig opphav. Det første tilfellet i Norge ble påvist 26 februar 2020. I teksten nedenfor forteller vi om hvordan Covid-19 pandemien har påvirket vår kliniske praksis, men også vårt inntrykk av hvordan dette har påvirket personer som stammer. Det er viktig å påpeke at vi kun snakker om erfaringer fra vår kliniske praksis og ikke sitter på tallmateriale.

 

Et plutselig frafall av logopedtilbud

Den 12 mars ble det klart at en rekke bedrifter innenfor kroppspleie ble pålagt å stenge. Logopeder, fysioterapeuter og andre helsebedrifter ble ikke umiddelbart stengt, men de fleste valgte å holde stengt den påfølgende fredag 13 mars i all forvirringen. I løpet av helgen ble det klart at også vi ble pålagt å stenge vår virksomhet for å forhindre smitte. Den 24 mars kom det på plass takster som gjorde at vi kunne åpne for videokonsultasjoner med refusjonsrett som vanlig. Den 20 april fikk vi lov til å åpne våre klinikker for fysiske timer, selv om Senter for stamming og løpsk tale, samt Center Logopedi valgte å åpne først den 27 april. Det meste er nå som før med tanke på kapasitet og timer, men det er allikevel på tide med en refleksjon over hvordan dette har påvirket vår kliniske praksis og våre klienter.

 

Tendensen viser mer stamming

Generelt sett har pandemisituasjonen ledet til mer stamming. Det betyr ikke at flere enn normalt har begynt å stamme, det har vi absolutt ikke noe grunnlag for å si. Men under og etter den såkalte lockdown-situasjonen har vi fått flere henvendelser grunnet at stammingen har blitt mer fremtredende enn tidligere. Graden av stamming synes for mange å ha økt, men også økt mengde tidligere reaktiv atferd (blunking, negative pustestrategier, kroppsbevegelser og liknende). Klienter som har vært i en stabiliseringsfase med mindre stamming og bedret håndtering har igjen meldt fra om behovet for å innlede en mer aktiv behandlingsfase. Dette hadde vi ikke helt sett for oss.

 

Det er ikke noe nytt at personer som stammer og kanskje særlig barn, kan begynne å stamme mer i ferier og liknende. Mange opplever også motsatt effekt. Vi opplever dette som ganske «femti femti» og faktisk en viktig pekepinn på eventuelle stressorer som gjør stammingen mer betydelig for den enkelte. Erfaringen vår med Covid-19 viser imidlertid enda større utslag enn hva vi er vant med.

 

Men hvorfor har dette skjedd?

Det blir det interessant å drøfte i tiden som kommer. Hva var det ved situasjonen vi stod og fortsatt står ovenfor som ga en slik effekt?

 

Stamming varierer

For personer som stammer er stamming noe som varierer. Det kan være vanskelig å si akkurat hva som gir mer eller mindre stamming. Det kan her være nyttig å se stamming som en terskelvanske. Man kan snakke flytende så lenge snakkingen ikke krever mer enn de tilgjengelige nevrologiske ressursene, men når disse av ulike årsaker overstiges, er stamming resultatet. De tilgjengelige nevrologiske ressursene kan i seg selv variere i tråd med ulike faktorer. Derfor kan dager, uker og måneder variere.

 

Hjemmekontor, stengte barnehager og skoler

Flere foreldre har hatt hjemmekontor og barn har vært hjemme fra skole og barnehage. Særlig for barn i barnehager er det mange som profitterer som den rutinemessige hverdagen som foregår i en barnehage. Man kommer i barnehagen ofte på samme klokkeslett hver dag, man har samlingsstund, etter samlingsstund er det lek, etter lek er det måltid og så videre. Barnehagen gir trygge og forutsigbare rammer. Mange barn trenger dette. Dette er også de barna som kanskje får en økt mengde stamming i ferier og høytider, nettopp fordi det er en reduksjon i rutiner. Også skolebarn mistet denne forutsigbarheten.

 

Da barnehagene og skolene stengte skjedde det brått og brutalt. Det var ingen god forberedelse som skulle gjøre dette til en trygg situasjon for barna. Plutselig kunne man ikke se eller leke med vennene sine lengre på grunn av et «virus». Et virus er ganske abstrakt for et lite barn. Situasjonen var nok ganske brutal sånn sett. Også for familien som helhet var nok dette ganske brutalt. Kanskje mamma eller pappa mistet jobben sin med alle bekymringer det medfører, eller de måtte omstille seg og arbeidsdagen sin med alt stresset det medfører. Samtidig som å skulle være en god arbeidstaker og gjøre sine vanlige arbeidsoppgaver skulle man nå også ha hjemmebarnehage og hjemmeskole. Selv ikke besteforeldre kunne hjelpe. For mange ga nok dette stressende og uforutsigbare hverdager. Rutiner blir vanskelig å opprettholde og resultatet kan således bli mer stamming.

 

Et skummelt virus som er farlig for bestemor

Situasjonen ledet til hamstring i butikker og voksne som maser om antibac og å hoste inn i albuen. Det er nok ikke å overdrive at mange voksne også ble redde. For barn er virus noe ganske abstrakt og det er nok viktig å forklare hva et virus er på en enkel og god måte. Viruset gjorde slik at man ikke kunne sosialisere seg med venner og besteforeldre. Bestemor kunne nemlig bli veldig syk om hun fikk viruset. Situasjonen kunne nok godt oppleves som skremmende for barn og resultatet kan være at terskelen for stamming minsker.

 

Vedlikehold av logopedbehandling

I alt kaoset har det nok heller ikke vært lett å fortsette med de logopediske hjemmeoppleggene. Dette kan også ha bidratt til økt mengde stamming og svekket håndtering.

 

Temperament

Barn som stammer har ikke bestemte personlighetstyper. Noe teori tilsier at barn som stammer kan ha litt større vansker enn andre med å regulere emosjoner. Forskningsmessig er dette omdiskutert, men vi ser den kliniske relevansen. Barnets personlighet, hvordan de reagerer på motgang og medfart kan spille inn på deres stamming. Det er derfor ikke utenkelig at uforutsigbarheten som har preget og som fortsatt preger samfunnet kan være problematisk å forholde seg til.

 

Også voksne

Dette gjelder absolutt ikke bare barn, men også ungdom og voksne. Hva som påvirker stammingen vår er et komplisert spørsmål å besvare, men antakelig er punktene ovenfor også relevante for voksne. I tillegg kan det for ungdom og voksne påpekes effekten av isolasjon. Isolasjon gir mindre menneskelig kontakt, mindre ansikt-til-ansikt kommunikasjon, samt sterkt endrede rutiner og vaner. At logopedtimer i tillegg forsvant kan bare ha bidratt til en mer ustabil tale og at eventuelle problemstillinger som dukket opp ikke kunne bli tatt tak i. Det ble færre anledninger til å vedlikeholde god stammehygiene og teknikker.

 

Råd for ungdom og voksne

 

Logopedtimer er nå tilbake, enten som videokonsultasjoner eller fysiske timer. Dersom du merker at stammingen din har blitt negativt påvirket av Covid-19 har vi følgende råd:

  • Kom i gang med regelmessige logopedtimer

  • Forsøk å ta flere kontakter der du jobber med god stammehygiene og eventuelle teknikker og modifikasjonsstrategier

  • Forsøk å etablere nye rutiner og et sunt kosthold – sørg for at du føler deg bra

 

Råd for foreldre

  • Forsøk å kom i gang igjen med logopedtimer og hjemmeopplegg

  • Sørg for så forutsigbare og rutinemessige hverdager som mulig. Uforutsigbarhet kan bli forsøkt planlagt

  • Hjelp barnet med å forstå den nye situasjonen

  • Kan isolasjon begrenses? Kan barnet omgås venner på nettbaserte plattformer?

 

Situasjonen på klinikkene er nå stabil og tilbudene er fungerende som før. Skulle samfunnet igjen komme i en lockdown-situasjon vil vi umiddelbart kunne tilby videotimer og fortsette oppfølging på denne måten. 

Please reload

Featured Posts

I'm busy working on my blog posts. Watch this space!

Please reload

Recent Posts

August 12, 2019

Please reload

Archive
Please reload

Search By Tags
Please reload

Follow Us
  • Facebook Basic Square
  • Twitter Basic Square
  • Google+ Basic Square