STS i bruk med skolebarn som stammer

STS står for syllable timed speech og innebærer å "snakke i stavelser". Anvendelsen av STS må vurderes på en naturlighetsskala. STS er absolutt ikke et nytt konsept. Det er kjent som flytskapende behandling og har faktisk vist bedre effekt hos barn enn hos voksne, nærmest som at barn lettere "godtar" et nytt talemønster enn voksne. Etableringen av et nytt og relativt unormalt talemønster er hovedutfordringen til flytskapende behandlingstilnærminger - når man får valget mellom å stamme eller å snakke unormalt, men flytende, er det absolutt ikke sikkert at man velger å snakke flytende.

Camperdown-programmet er en flytskapende behandling som vektlegger viktigheten av naturligheten i talen. Les mer om Camperdown HER.

Er Westmead-programmet en behandling for fremtiden i arbeid med barnehagebarn som stammer? Les mer HER.

Andrews et al (2012) gjorde en studie med 10 barn mellom 6 og 11 år. Man fant her at STS-behandlingen generelt reduserte stammingen, selv om det var noen variasjoner. Den største reduksjonen skjedde de første 6 ukene. Man bygde ikke opp gradvis økende normal talehastighet. Man introduserte også forsterkninger for å bruke STS. Det var daglige øvingsstunder hjemme og i klinikk. Studien måtte imidlertid konkluderte med at øving hjemme ikke var nok til å redusere stammingen nok eller vedlikeholde effekten av STS-behandlingen.

STS er altså svært effektivt i å redusere stamming og å gi barna et relativt enkelt verktøy sammenliknet med andre taleteknikker. Gjennom tidligere forskning hadde man imidlertid funnet at isolert øving på STS ikke var nok til å gi tilstrekkelig effekt. Følgende studie ønsket med dette å undersøke hvorvidt verbale tilbakemeldinger i Lidcombe-stil ville gi økt behandlingseffekt.

Her følger en oppsummering av forskningsartikkelen:

Phase II trial of a syllable-timed speech treatment for school-age children who stutter Cheryl Andrews, Sue O’Brian, Mark Onslow∗, Ann Packman, Ross Menzies, Robyn Lowe Australian Stuttering Research Centre, The University of Sydney, Australia

Kort om studien

22 barn mellom 6 og 11 år som stammer. Både barna og deres foresatte fikk opplæring i STS til bruk i dagligdagse samtaler. Foreldrene fikk samtidig opplæring i verbale tilbakemeldinger på taleflyt og stamming. Barna ble fulgt opp 12 måneder etter at de nådde stadie 1 i behandlingsprogrammet. Det er altså verdt å merke seg at det her er snakk om STS kombinert med verbale tilbakemeldinger i typisk Lidcombe-stil. Behandlingen var inndelt i to stadier. I det første stadiet skulle man redusere stammingen betraktelig mens man i stadie to skulle vedlikeholde dette i hverdagen. STS skulle også brukes i hverdagen sammen med verbale tilbakemeldinger gitt av foresatte. Noen barn hoppet av studien underveis i stadie 1.

Resultat

Man så en større nedgang i stamming enn i tidligere studier. Dette ble tilskrevet at man i større grad tok i bruk verbale tilbakemeldinger. Barna oppgav å unngå stamming i mindre grad og være mer fornøyd med taleflyten sin. To av barna responderte ikke på behandlingen og forskerne skulle gjerne visst mer om hvordan ulike variabler spiller inn på behandlingens effekt, for eksempel barnets alder, kjønn og så videre. Det var også interessant at unngåelsen av stamming gikk ned ettersom taleflyten ble bedre. Forskerne konkluderte med at resultatene virker lovende, men at det trengs randomiserte studier.