Kom tilbake om en liten stund
Når innlegg er publisert, vil du se dem her.
Alle foreldre som opplever at sine barn begynner å stamme vil på ulike måter forsøke å hjelpe dem. Mange er imidlertid veldig usikre på hvordan de skal forholde seg til stammingen. I dette innlegget kommer jeg med noen råd til deg som opplever at barnet ditt plutselig begynner å stamme med mye fysisk anstrengelse og kanskje negative kommentarer om egen mestring.
Stamming er ikke direkte uvanlig, men møtes ofte med lite kunnskap
Opp mot 1/10 barn i barnehagealder kan begynne å stamme. Hva som er stamming og hva som er normal ikke-flyt eller såkalt "stotring" (anbefaler generelt å ikke bruke dette begrepet) kan være glidende. Noen barn kan begynne å stamme gradvis. De kan da begynne med å repetere hele ord, deler av ord eller enkeltlyder uten å stramme muskler eller på andre måter fysisk anstrenge seg. Foreldre kan her oppleve at stammingen kommer "snikende" og kanskje er det også disse barna som oftest møtes med en feilaktig "vent og se-holdning". Vel så mange barn kan begynne å stamme plutselig, med harde blokkeringer i munn og hals. Disse barna kan også reagere med negative følelser og kommentarer om egen snakking. Sistnevnte gruppe har ikke en dårligere prognose enn de barna som begynner å stamme gradvis. Allikevel er det nok denne gruppen barn som kan vekke de mest såre følelsene hos foreldrene. I den voksne befolkningen regner vi med at ca.1% stammer, men prevalensen, altså hvor mange i en befolkning som har stammet en gang i løpet av livet, er opp mot 10%. Altså er det veldig mange som slutter å stamme, også uten logopedhjelp.
Hva er egentlig så galt med å avvente tiltak når så mange allikevel vokser av seg stammingen?
Det er ikke uvanlig at foreldrene får råd om å ikke bekymre seg fordi dette går over av seg selv. Det er jo heller ikke så rart at mange ansatte i barnehagen har dette som grunnholdning, for det er jo faktisk også sant. De aller fleste barn slutter å stamme av seg selv, hvilket har med nevrologisk modning å gjøre. For hver dag som går finjusteres hjernen, også med hensyn til systemer som har å gjøre med tale. Hjernenerver isoleres bedre og organiseres mer effektivt.
Forskningen er ikke god nok på å peke ut hvilke barn som egentlig trenger tiltak og ikke, men generelt sett kan vi si at når vi setter sammen en gruppe barn som stammer som mottar logopedhjelp og en gruppe barn som ikke mottar logopedhjelp, vil flere barn i gruppen som mottar logopedbehandling slutte å stamme. Altså, siden vi vet relativt lite om prognose, er det bedre å gi behandling enn å ikke gi behandling. Uansett skader det ikke at en erfaren logoped gjør en vurdering av hvorvidt det er snakk om normal ikke-flyt eller tidlig stamming. Det er aboslutt ingen grunn til å akseptere råd om å "vente og se", heller ikke erfaringer knyttet til andre familiemedlemmer, selv om dette har noen prognostiske verdier.
Velmente råd kan slå feil - "husk å puste", "ta det litt rolig og snakk sakte"
Nyere forskning (for øvrig fersk norsk forskning), har vist at barn tidlig blir klar over stammingen sin. De kan møte den med kommentarer som "jeg klarer ikke prate" eller velge å ikke si noe i det hele tatt. Foreldre kan fortelle om perioder der barnet begynner å hviske eller snakke "babyspråk".
Det aller viktigste du som forelder kan gjøre er å møte barnets frustrasjon. Å be barnet "roe seg ned", "puste" eller "ta det rolig" virker egentlig mot sin hensikt ved at barnet begynner å koble stamming til kommentarer som ber om en eller annen form for atferdsendring. Med andre ord står man i fare for å kommunisere at stamming er feil og følgelig bør unngås. Mange foreldre har imidlertid opplevd å gi barnet slike råd, og det er viktig å huske at dette er noe man gjør for å hjelpe. Allikevel kan det slå ut feil.
"Nå ser jeg det var et ord som satt skikkelig fast, men det går bra. Skal vi si det sammen?"
Som nevnt: det viktigste du kan gjøre er å møte barnets frustrasjon. Fortell gjerne at du ser at barnet har vanskelig for å prate, særlig hvis du ser at barnet er frustrert. Det kan også være greit å spørre barnet om dere skal si ordet sammen, hvor dere utnytter effekten av å si ting i kor eller synge det. Dette sikrer barnet en mesringsfølelse, i motsetning til om barnet skulle gi opp taleforsøket.
Det man ikke snakker om, det er skummelt
Mange foreldre er usikre på om de i det hele tatt kan snakke om stamming overfor og med barnet. Det kan du trygt gjøre, selv om det er greit å styre unna eventuelt veldig såre temaer. De kan du ta alene med logopeden. Du kan fint snakke med barnet om at noen ord er vanskelige å si og at det kan være leit. Gjennom dette viser du aksept og forståelse overfor barnet. Du kommuniserer at stamming er greit. Du kan også snakke om stamming åpent med andre familiemedlemmer, men da kan det være fornuftig å åpent fortelle barnet hva dere snakker om.
Barnet har rett på logopedhjelp
Kontakt en logoped. Ikke godta råd om å "vente å se". Ja, stamming får over for de fleste barnet, men om man venter for lenge med å søke hjelp kan også utviklingen av stamming være mer komplisert å snu. Barnet har rett på logoped gjennom barnehageloven, opplæringsloven eller lov om folketrygd. Hvilken lovgivning som barnet har rett på hjelp fra, avhenger av kommune/bydel. Man har uansett rett på gratis logopedhjelp.
Venteliste
Stamming er i høyeste grad en progredierende vanske, hvilket vil si at den kan risikere å bli mer komplisert og mer kompleks å behandle når den vedvarer over tid. Venteliste er ikke et godt konsept når det kommer til stamming og det kan diskuteres hvorvidt dette er forsvarlig.
Å aktivt delta i behandling
Det er viktig å være klar over at stort sett all evidensbasert behandling av stamming i barnehagealder innebærer en høy grad av foreldreinvolvering. Det er praktisk og beleilig når logopeden reiser ut til barnehagen og gir behandling der, men er det god behandling? Som nevnt er det meste av evidensbasert stammebehandling basert på en høy grad av foreldreinvolvering og behandlingsprogrammer der foreldre er særs høyt deltakende. Det er derfor viktig at foreldrene prioriterer å delta i behandlingstimene. Flere av aktuelle behandlingsprogrammer er opprinnelig fra land som kulturelt er annerledes enn Norge, for eksempel når det kommer til hvordan kjernefamilien fungerer. Norske barn tilbringer en stor del av dagen sin i barnehagen. Det er nok derfor viktig å prioritere foreldredeltakelsen, men også anerkjenne at barnehagen er en viktig arena.
For mange og for generelle råd
Når barn begynner å stamme er det en rekke råd å få angående hva du som forelder kan gjøre. Disse rådene er gjerne ramset opp som en smørbrødliste. I praksis blir disse rådene for generelle. Felles for de er at de skal "senke hastigheten" i kommunikasjon og hverdag. I praksis er barn og familier så forskjellige at det nødvendigvis kun er et fåtall av rådene som faktisk er relevante. Noen må også skreddersys. Et annet aspekt er også at når man har ti til femten ulike råd og man prøver å følge alle, gjør man i praksis lite. Det er bedre å fokusere på ett eller to råd av gangen for å se effekten av de.
Indirekte behandling
Indirekte behandling er en betegnelse på behandling av barnet som ikke direkte innebærer arbeid med taleteknisk arbeid. Det legges her i stor grad opp til at foreldre skal sette til verks tiltak for å fremme barnets taleflyt. Det er en grov feilantakelse at kun veiledning med generelle råd kan omtales som indirekte behandling. Indirekte behandling innebærer både direkte arbeid med barnet og familien. Palin Parent-Child Interaction therapy er et godt behandlingsprogram for å skreddersy de indirekte tiltakene i en tidlig behandlingsfase.
Kosestund
De mest brukte behandlingsprogrammene innebærer at foreldrene setter av tid til en 10 minutters stund sammen med barnet. I det hele tatt opplever mange familier dette som veldig effektivt i å redusere stamming. Når kosestunden gjøres i behandlingsprogrammene blir de som oftest fylt med et visst innhold, men det er bare fint om du i startfasen begynner med kosestund uansett. Du trenger aboslutt ikke vente på at eventuell logopedbehandling starter. I kosestunden er det viktig at det kun er deg og barnet. Gå gjerne på et eget rom og la barnet velge en aktivitet han eller hun har lyst til å gjøre (foruten TV eller høytlesning) - det bør være samspill mellom dere. Du trenger ikke å tenke så mye på at barnet skal prate, men bare fokusere på å ha en fin og rolig stund. Det er viktig å introdusere kosestunden med "nå skal vi ha kosestund" og likeså fortelle når den er ferdig (etter maks 15 minutter). Det er lov til å fortsette leken, men da er det også greit at ditt fokus som voksen begynner å rettes mot flere ting. Å få kosestunden inn som rutine er utrolig positivt med tanke på eventuell oppstart av logopedbehandling.
Behandlingsprogrammer
Det er ikke alle behandlingsprogram som passer ditt barn og dere som familie. Dette må man finne ut av sammen. Det kan være nyttig å gjøre prøvebehandlinger og delta på foreldregrupper for å høre andres erfaringer.
Du kan lese mer om behandlingsprogrammer her: BEHANDLING