Talehastighet som strategi for å mestre stamming

Det florerer av begreper ute i vår logoped-verden. "myk start", "easy onset", "fleksibel talehastighet", "skilpaddesnakk", "syllable timed speech" og så videre. I denne artikkelen vil jeg skrive om "forlenget tale" (eng.prolonged speech" og hva denne talemotoriske strategien egentlig er.

Det er egentlig ganske lett å ikke stamme. Det er ofte et spørsmål om å snakke sakte nok. Dette kan for mange enkelt oppnås ved å benytte seg av en DAF (delayed auditory feedback). Siden det er så effektivt å redusere talehastigheten så er dette også et veldig fristende tiltak å sette til verks, men resultatene utenfor logopedklinikken er kanskje ikke alltid så gode.

Forlengelse av tale

Oppsummert kan vi si at det ikke er en klar definisjon av "forlengelse".

Gregory (1979) snakker om syllable prolongation, altså å forlenge stavelsene i ord. Det sies imidlertid ikke om alle fonemene i en stavelse forlenges eller om enkeltelementer forlenges. Gregory beskriver denne talemotoriske strategien som svært effektivt i å eliminere stamming, men at den ofte blir upopulær blant klientene da de opplever strategien som for omfattende. Gregory skriver at klientene ofte var uvillige til å tolerere "a monotonous drawl". Det er tydelig hva "monotont" innebærer, men "drawl" er ikke like lett å vite hva er. Ved ulike google søk fremkommer det definisjoner som innebærer å "koble ord sammen" (altså si ord i en jevn luftstrøm uten stopp i fonasjon), samt å forlenge vokaler. Dette omtales i andre termer som "continued speech).

Richard Ham (1986) beskriver forlengelse som forlengelse av lyder med mål om å kontrollere spasmer for å fremme flyt. Forlengelse oppnås på flere ulike måter, deriblant ved bruk av DAF, jevn og stabil luftstrøm (continuos phonation), sang med mer. Ulike måter av forlengelse kan ses i en rekke behandlingsprogrammer.

Forlengelse kan brukes til å øke lengden på vokaler, men også konsonanter (både frikativer og plosiver). Kan med fordeles brukes sammen med jevn og stabil fonasjon samt sammenhengende tale (continued speech). Forlengelsen kan begrenses til enkeltord eller lyder, men kan også brukes på hele setninger, men da sammen med jevn og stabil fonasjon samt sammenhengende tale.

Det er også beskrevet at forlenget tale innebærer forlengelse av vokaler og frikativer, men ikke plosoiver. Continous vibration of vocal folds beskrives også som en tilleggsteknikk.

Forlengelse som taleteknikk kan tidlig ses i Gutzmanns stammebehandling i Tyskland rundt ca.1920. Klienten skulle her forlenge den første vokalen i en setning og få alle ordene til å henge sammen sammen om de var ett ord.

Van Riper omtaler "forlengelse" som en overbrukt teknikk som hører hjemme i graven. Han fant spor av teknikken i Tyskland og Frankrike på 1800-tallet.

Easy onset / myk start kan være et nødvendig supplement for å komme i gang med ytringen. Også fokus på en stabil og god støttende pust kan være av nødvendighet. Easy onset (myk start på norsk), handler om å skånsomt starte fonasjonen for å gå i gang luftstrømmen. Dette kan være spesielt nødvendig for klienter som har lett for å stamme før taleforsøket i det hele tatt skal i gang. Easy onset er mest beregnet for å rolig få i gang fonasjonen i strupen, men kan også anvendes på konsonanter.

Det er påstått at forlengelse er en mer effektiv måte å redusere talehastighet på enn å bruke pauser.

Skilpaddesnakk - for barn

Skilpaddesnakk, slik Michael Palin senteret beskriver det, handler primært om å snakke sakte gjennom en generell reduksjon i talehastighet gjennom bruk av pauser og tenkepauser. Det er nødvendig at barnet kan diskriminere mellom begrepene "fort" og "sakte". Ved stamming kan barnet bes om å snakke enda saktere. Myk start (easy onset) kan være nødvendig dersom barnet stammer før han eller hun i det hele tatt kommer i gang med setningen.

Syllable timed speech

Syllable timed speech vil si å snakke i stavelser og ulike former for metronomer kan brukes som hjelpemiddel. Man starter med en lav hastighet for så å øke denne gjennom behandling.

Fleksibel talehastighet - Barry Guitar

I sin integrerte tilnærming til stammebehandling beskriver Guitar noe han kaller "fleksibel talehastighet". Kort sagt innebærer dette at man senker talehastigheten før vanskelige talesegmenter, men øker den igjen når denne passasjen er overstått.

Camperdown-programmet

Camperdown-programmet er et australsk behandlingsprogram som benytter seg av prolonged speech. Camperdown-programmet går vekk fra instruksjonen og mener i bunn og grunn at dette er en unødvendig element i behandlingen. Klientene får se modellvideoer av forlenget tale som de skal kopiere. Eksemplene av forlenget tale innebærer en tale der absolutt alle lyder forlenges. Talemønsteret kombineres med easy onset / myk start som tilleggsteknikk for å komme i gang med flyten. Den forlengede talen innlæres med en sterk og unaturlig overdrivelse. Når klienten kan snakke med flyt og teknikkelementene sitter godt, kan man øke talehastigheten, men uten at dette går på bekostning av de ulike teknikkelementene. Klienten kan selv velge ut hvilke elementer av den forlengede talen som er nødvendig for han eller henne. Målet er ikke at talen skal høres unaturlig ut. Målet er faktisk at den forlengede talen så vidt skal være hørbar - men for å få til det må klienten ha et bevisst forhold til de prefererte teknikkelementene og mestre de med sterk overdrivelse.

Talehastighet og identitet

Som nevnt innledningsvis er talehastighet fristende å jobbe med når man har klienter som stammer, nettopp fordi det i klinikksettingen er så effektivt. Allikevel opplever mange en forlenget tale som en "tung teknikk" som har lett for å bli like unormal som eventuell stamming. Van Riper stilte seg svært negativ til talehastighet som talemotorisk strategi, mens Guitar innehar et noe mer aksepterende forhold til det så lenge det brukes som enkeltelement. Det er fort å oppleve at forlenget tale ikke er kompatibel med nåværende identitet. Grunnen til at jeg skriver "nåværende" er at man underveis i stammebehandling gjerne får nye perspektiver og kanskje også et annet forhold til identiteten sin. Ved sterkt flytskapende behandlingsprogrammet har forøvrig kognitiv terapi vist seg som et viktig behandlingselement. Det er også viktig at målet ikke bør være å etablere en unormal, men 100% effektiv taleteknikk. Kanskje kan man akseptere noe stamming på bekostning av mindre teknikk.