Bekymring og grubling ved stamming - kognitiv terapi som selvhjelp

Denne artikkelen tar ikke for seg hvordan du spesifikt kan håndtere bekymring og grubling rundt stamming, men viser hvordan det kan være en del av den hverdagslige belastningen mange som stammer opplever.

Personer som stammer opplever gjerne en tredelt angst, akkurat på samme måte som personer med sosial angst.

1. Forventningsangst

Forventningsangsten eller bekymringen kommer gjerne i forkant av situasjoner man vet man vil bli eksponert for. Mange som stammer kan for eksempel kjenne et stort ubehag ved tanken om å ta en telefon eller gå på jobbintervju. Denne tilstanden er preget av mye bekymring for forventningsangst. Husk at "angst"-begrepet ikke trenger å være så farlig. Det er en helt naturlig reaksjon som vi har utviklet gjennom evolusjonen. Det er viktig for oss å passe inn i grupper og få aksept. Forventningsangsten kan i seg selv skape ulike kroppslige symptomer og tilstander som påvirker taleflyten ved å destabilisere talesystemet. Mange som stammer vil nok kjenne igjen den "indre" følelsen av å stamme. Bekymringen rundt å stamme skaper kroppssymptomer som man igjen tolker som et sikkert tegn på at man faktisk vil stamme, hvilket igjen kan øke bekymringen og de negative tankene.

2. Sosial angstreaksjon

En del som stammer vil forsøke å unngå ubehaget man forventer. Mye av bekymringen handler kanskje om hvilke tryggingsstrategier man kan ta i bruk for å unngå ubehaget. Men vi kan ikke unngå alt. Ubehaget vi opplever i den enkelte situasjon er kjent som en sosial angstreaksjon - mer eller mindre akutt. Denne fasen er gjerne kjennetegnet av frykt for å eksponere stammingen, kroppslige muskelspenninger og et ustabilt talesystem. Amygdala - kroppens angstsenter - sender ut økt mengde adrenalin som setter muskler i alarmberedskap. Dette innebærer muskelspenninger, økt puls og økt pusterytme.

3.Etterreaksjon

Grubling er ikke det samme som bekymring. Etter at man har gått på jobbintervjuet, tatt den telefonen man bekymret seg for eller holdt den presentasjonen man måtte, tar gjerne grublingen over for bekymringen. Grublingen tar nemlig for seg fortiden, mens bekymring tar for seg fremtiden. Man kan gruble over hvorfor ting ble som det ble, hvordan de andre oppfattet stammingen og hva de tenker rundt vedkommende som person nå i ettertid. Det kan også være nærliggende å gjøre en rekke tolkninger over de reaksjonene man fikk - som igjen kan være med på å styrke troen på en rekke negative tanker. At man ikke hører noe etter et jobbintervju eller at man ikke får jobben, kan raskt tolkes som en bekreftelse på at arbeidsgiver opplevde stammingen som problematisk.

Kognitiv terapi som selvhjelp

Både bekymringen og grublingen kan preges av en rekke tankefeller og negative automatiske tanker som vi kanskje ikke er klar over. Kognitiv terapi kan være en nyttig selvhjelpsmetode for å kunne forstå hvordan bekymringen og grublingen fungerer og hvordan vi skal håndtere dem. Både bekymring og grubling er i bunn og grunn ganske uproduktivt og til lite hjelp, men prosesser vi enkelt fanges inn i. Å forstå hvordan disse prosessene fungerer er et nyttig redskap for å kunne håndtere dem på en mer produktiv måte.