Stamming og angst

Sosial angst eller fobi er kjennetegnet av frykt for å bli negativt vurdert av andre. En litt grov definisjon kanskje. Å bli negativt vurdert av andre er som regel ikke noe man ønsker. Evolusjonsmessig har det også vært ugunstig og derfor har nok alle en liten uboende "frykt" for å havne utenfor fellesskapet. For å bli diagnostisert med en sosial angstlidelse må plagene være store nok til å resultere i nedsatt funksjon i hverdagen.

Du kan lese mer om sosial angst på kognitiv.no

Har alle som stammer sosial angst?

Svaret på dette er nei. Det er personer som stammer som har en sosial angstlidelse og det er personer som stammer som ikke har en sosial angstlidelse. I en undersøkelse av Iverach m fl 2018 hadde de 275 voksne som stammet. I dette utvalget ble 29,8% diagnostisert med sosial angst i tillegg til stammingen. Iverach m.fl 2016 fant tilsvarende tall. I befolkningen forøvrig er tallet ca. 13%. Det skal også bemerkes at gruppen med sosial angst var noe yngre enn den gruppen uten sosial angst. Messenger m.fl 2015 skriver at voksne som stammer har en høyere risiko for å ha en angstlidelse, men det er usikkert når lidelsen "starter". Denne typen angst vil som regel innebære en frykt for å bli vurdert negativt, hvilket de omtaler som sosial angst. Dette er litt utfordrende for en frykt for å bli vurdert negativt på grunn av stammingen, betyr ikke nødvendigvis at man har sosial angst. Sosial angst vil strekke seg over flere områder og ikke kun begrenset til snakking.

Slik jeg forstår litteraturen har personer som stammer en økt forekomst av sosial angst enn normalbefolkningen. Frykten for å motta negative reaksjoner om man stammer er ikke det samme som å ha en sosial angstlidelse, selv om det definitivt er klare likheter. En som person som stammer som ikke har sosial angst vil kunne kjenne de samme kroppsreaksjonene, få de samme negative tankene og forsøke å unngå ubehaget gjennom en rekke tryggingsstrategier.

Når begynner personer som stammer å utvikle sosial angst?

Igjen er det nok viktig å være litt reflektert rundt hva man egentlig skal definere som sosial angst, men et grunnleggende premiss er at personen selv er klar over at han eller hun stammer. Logopeder opplever nok ofte at de rundt barnet hevder at han eller hun ikke er klar over stammingen sin, men forskningsmessig er det belegg for å hevde at ganske mange barn på et visst nivå er klar over det. I alle fall kommer de til å bli det. Boey m fl 2009 fant at fra 2 års alder steg andelen barn som var bevisst stammingen sin fra 56% til 89% ved fylte 7 år. Dette kan tolkes som at ganske mange barn blir klar over det i løpet av barnehagealderen. Det er også kjent at barn som stammer allerede i barnehagen kan få negative reaksjoner på stammingen fra omgivelsene.

I tidlig skolealder vil de aller fleste barn være klar over stammingen sin. DeNil og Brutten 1991 rapporterte at barn fra 7 års alder som stammet hadde mer negative holdninger til kommunikasjon enn sine medelever. Det er også rapportert om relativt høye tall knyttet til erting og mobbing (men en skal da huske at dette ikke er norsk forskning og at man således ikke kan trekke konklusjoner om hvordan dette ser ut i den norske skolen). Allikevel vil det ikke være for skjødesløst å hevde at barn som stammer trolig er i en gruppe med høyere risiko for negative reaksjoner fra sine omgivelser. Det vil være nærliggende å tenke at utviklingen av en potensiell sosial angstlidelse starter i skolealder, hvilket støttes av Iverach m.fl 2016 som hevder at utviklingen av sosial angst gjerne skjer mellom 8 og 15 års alder.

Hvorfor utvikler noen sosial angst, og hvorfor er det så mange som stammer som har en komorbid sosial angst?

Både genetikk og livsbelastninger (og da særlig i oppveksten) er med i dette regnestykket (kognitiv.no). Man kan da tenke seg at å oppleve negative reaksjoner på stamming kan være med på å utvikle en sosial angstlidelse eller i alle fall en spesifikk frykt for å stamme.

Det nevnes også at sosialt engstelige foreldre er rollemodeller for barn og kan påvirke hvordan barna forholder seg til andre mennesker. Fra mitt ståsted er dette interessant da gjerne flere i en familie stammer og at foreldre som stammer slik sett er viktige rollemodeller for barna sine. Det vil være en fordel om barnets forelder er åpen og trygg på egen stamming.

Trenger vi som logoped å vite hvorvidt klienten vår har en komorbid sosial angstlidelse?

I behandlingen av personer som stammer vil det være av klinisk betydning å vite hvorvidt vedkommende har en sosial angstlidelse. Det kan tenkes at å jobbe med desensitivisering overfor stamming og såkalt "hedring" vil være vanskeligere dersom vedkommende har en sosial angstlidelse. Eksempelvis vil vedkommende kunne komme til å eksponere seg for stamming, men med et så høyt angstnivå og tryggingsstrategier at eksponeringen ikke er effektiv ettersom personen stålsetter seg fremfor å ta angsten innover seg. Det kan også være vanskelig å faktisk få vedkommende til å i det hele tatt ville eksponere seg for stammingen sin.

TEMA FOR NESTE ARTIKKEL: Stamming sett i lys av Clark og Wells modell for sosial fobi